Gløsende kraft suger sinn

Var det ikke for denne firkantete blåe duken av en pute med brune og kvite fastknepne slanger ville jeg ikke funnet fram, ikke tydelig

Ansiktet ditt bryter inn, former skygge mot månefall og slangene utgjør en dyster trussel
som sier flammende syk ild. Og du løper ufritt med håret slengende stritt

Nervene i fingrene mine griper putens gaffel. Stikker ustrukturerte ruklete folder, akkurat der du er

Spidder deg

Fingrene griper nennsomt grep om skaftet, måpende

Min halvåpne munn vegrer seg i stivnet gap, vil ikke…spise, vil rope, men gaffelen vrir seg mot meg og ser på flammen der luften siver ut av puten gjennom kanaler, går ut, helt ut og det blir flatt som et svevende…bekken
med lokk

- Går du? spør jeg og ønsker at du som var her ville stanse

du snur deg i den luftige aprikoskjolen din, legger armene på ryggen og skyter bysten fram og jeg legger merke til øynene...jeg ikke ser

Sengebunnen, denne seige, hardtholdende, faller ut av meg, blålilla, fjern med kvitlett strime fra pannen til centimeter over nesetippen

visner jeg fresende - flambert

mens du, din forbannede, der borte, forsvinner skyggefri
bak udimmet skalk



                         
                             ©Laila Bonsaksen

-----------------------------<>--------------------------